Tre NB37-utgaver krever tre ulike klimatall

Når den reviderte utgaven av NB37 kommer i oktober/ november, må byggebransjen forholde seg til tre ulike beregningsvarianter for klimapåvirkningen fra lavkarbonbetong. Hvilken verdi som skal brukes i et prosjekt, avhenger av hvilken utgave av NB37 kontrakten viser til. Bakgrunnen er endringer i europeisk regelverk og praksis.

Norsk Betongforenings publikasjon nr. 37 (NB37) beskriver klassifiseringssystemet for lavkarbonbetong i Norge. Klimapåvirkningen uttrykkes som GWP (Global Warming Potential) og dokumenteres i miljødeklarasjoner, kalt EPD-er. GWPtotal angir den samlede klimapåvirkningen.

I en overgangsperiode på et par år vil utgavene fra 2024, 2025 og 2026 være i bruk parallelt. De krever ulike GWP-verdier som dokumentasjon.

Tre utgaver med ulike dokumentasjonskrav

I 2024-utgaven klassifiseres lavkarbonbetong i klassene B, A, Pluss og Ekstrem. Her brukes brutto GWP-rapportering for sement, mens flygeaske, silika og slagg brukes uten økonomisk allokering.

Fra og med 2025-utgaven brukes netto GWP-rapportering for sement. Lavkarbonbetong klassifiseres etter prosentvis utslippsreduksjon sammenlignet med bransjereferansen i NB37, fra LK10 for 10 prosent reduksjon til LK90 for 90 prosent reduksjon.

Forskjellen mellom brutto og netto rapportering gjelder utslipp fra forbrenning av fossilt avfall brukt som brensel i sementproduksjonen. Ved brutto rapportering inngår disse utslippene i sementens GWP-verdi. Ved netto rapportering tilordnes de produksjonssystemet som har generert avfallet.

I 2026-utgaven innføres økonomisk allokering av klimagassutslipp til biprodukter, og LK80 blir beste klasse.

Biproduktene får en andel av utslippene

De nye reglene innebærer at biprodukter som flygeaske, silika og slagg får tildelt en andel av klimagassutslippene fra produksjonen. Andelen bestemmes av biproduktets økonomiske verdi sammenlignet med den samlede verdien av hovedproduktet og biproduktene. Dette kalles økonomisk allokering.

Tidligere har disse biproduktene ikke blitt tildelt utslipp fra hovedproduksjonen. Utslippsbelastningen har ligget hos produsentene av kullkraft, stål og silisium/ferrolegeringer.

Elkem har nylig publisert en EPD med en GWPtotal-verdi på 445 kg CO₂-ekv. per tonn Microsilica. Dokumentasjon for flygeaske og slagg er foreløpig ikke publisert, men også disse biproduktene vil få et betydelig GWP-bidrag per tonn produkt.

Kan kreve endringer i betongsammensetningen

Betongprodusentene vil fortsatt nå målene for lavkarbonbetong, men kan få behov for å endre betongsammensetningene. Med økonomisk allokering vil betong med en stor andel silika og/eller CEM III/B-sement komme dårligere ut i klimaberegningene sammenlignet med betong basert på CCS-sement. CEM III/B er en slaggsement, mens CCS-sement er sement fra Brevik med karbonfangst og -lagring; evoBuild og evoZero. 

Nye regler for EPD-er fra oktober

Den europeiske EPD-organisasjonen Eco Platform innførte de nye reglene 1. januar 2026 for å harmonisere fordelingen av klimagassutslipp mellom hovedprodukter og biprodukter i Europa. En overgangsordning frem til 1. oktober 2026 har gitt tid til å gjennomføre endringene i norske verktøy.

I Norge vil endringene merkes i nye kontrakter som stiller krav til lavkarbonbetong etter NB37:2026. Fra 1. oktober 2026 er det imidlertid ikke tillatt å publisere EPD-er for betong eller sement uten at den nye økonomiske allokeringen for biprodukter er inkludert.

Hvilken GWP-variant som skal brukes til å dokumentere lavkarbonklassen i et prosjekt, avhenger av hvilken NB37-utgave kontrakten viser til.

Ny tabell skal gjøre det enklere å velge riktig 

I oktober publiserer lca.no en ny utforming av EPD-ene. Den øverste tabellen i bildet viser blant annet de tre GWPtotal-variantene som brukes til å dokumentere lavkarbonklasse etter NB37: brutto uten økonomisk allokering, netto uten økonomisk allokering og netto med økonomisk allokering. Forklaringen under tabellen viser hvilken verdi som skal brukes for hver NB37-utgave.

For betongen i eksempelet skal verdien 137 kg CO₂-ekv. per m³ betong brukes til å dokumentere samsvar med lavkarbonklassene i NB37:2026. I tabellen er verdien skrevet som 1.37E+02.

Den nye tabellen fra lca.no gir entreprenører, rådgivere og byggherrer en samlet oversikt over hvilken GWP-verdi som skal brukes i det enkelte prosjektet. Det blir svært nyttig i overgangsperioden, når flere NB37-utgaver er i bruk samtidig.

Den nederste tabellen i bildet viser en annen nyhet: «transparent rapportering av utslippsintensitet for biprodukter». Det betyr at utslipp per mengdeenhet biprodukt skal oppgis. EPD-Global krever slik rapportering i EPD-ene for sement og betong for å skape åpenhet om de beregnede GWP-verdiene for biproduktene.

Betongen i eksempelet inneholder flygeaske som ikke har en produktspesifikk EPD. Derfor er den generiske EPD-en for flygeaske fra lca.no brukt. GWP-verdien er 0,264 kg CO₂-ekv. per kg flygeaske, tilsvarende 264 kg CO₂-ekv. per tonn. I tabellen er verdien skrevet som 2.64E-01.

(Last ned tabellen under "Downloads" for å se i større versjon)

Les også 

Nye EPD-er for Brevik klare for dokumentasjon etter NB37: 2026