Fakta om politikkutviklingen i EU
EU-Kommisjonen la 14. juli i år frem en pakke med forslag til regelverk kalt «Fit for 55». Pakken skal føre til at EU oppfyller sitt mål om å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990. Pakken er del av EUs grønne vekststrategi, og vil bidra til oppfyllelse av Paris-avtalen. Norge har felles klimapolitikk med EU, og vil være omfattet av reglene.
Forslagene henger til dels sammen, og berører sementsektoren på flere måter. Et sentralt forslag er å innføre en CO2-karbongrenseskatt (CBAM – carbon border adjustment mechanism). Bakgrunnen for forslaget er at EUs klimapolitikk kan føre til at industriproduksjon flyttes til land utenfor EU med lavere klima-ambisjoner. Hensikten med CBAM er å motvirke karbonlekkasje og å påvirke land utenfor EU til å sette en pris på karbonutslipp.
De som ønsker å importere bestemte varer (som sement) til EU, må da betale en karbonavgift som tilsvarer det de ville ha betalt om varene var produsert i EU med EUs regler for karbonprising. Ordningen skal fases inn gradvis mellom 2026 og 2036. I perioden der CBAM fases inn, foreslås det at frikvoter i EU ETS og CO2-kompensasjonen for industrien fases ut.
Styrking av kvotesystemet
I forslaget fra Kommisjonen ligger det også en betydelig styrking av kvotesystemet EU ETS. Sektorene som omfattes av systemet skal kutte klimagassutslippene med 61 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 2005. I dag er målsettingen for 2030 på 43 prosent. Kvotemarkedet fungerer slik at den totale mengden tilgjengelige kvoter reduseres hvert år. Denne reduksjonsfaktoren vil kommisjonen nå sette til 4,2 prosent per år i stedet for dagens 2,2 prosent. I tillegg foreslås det å gjøre en engangsreduksjon av det totale antall kvoter på 117 millioner kvoter (dvs redusere kvotetaket).
Forslagene er gjennomgripende og berører også andre områder, som energipolitikk, samferdselsområdet og skattepolitikk. Det er ikke mulig å anslå en eksakt tidslinje for videre prosess, men det vil kunne ta år før Kommisjonens forslag blir endelig vedtatt, og innholdet kan derfor forandre seg mye underveis. Det er uansett grunn til å tro at det vil bli mye dyrere å slippe ut karbon i årene fremover, og at det vil skje endringer i sentrale rammebetingelser for sementproduksjon som i kvotesystemet EU ETS.
